Stadig flere lever med allergier


Vi kjenner alle noen som har en eller flere allergier. Kanskje har du selv en allergi, eller kanskje noen nær deg i familien har det. Vi ser rundt oss at stadig flere serveringssteder, skoler og andre institusjoner tar hensyn til denne økningen, og dette er naturligvis veldig velkomment. Men vi må nesten spørre oss om antallet personer med allergier virkelig har økt så kraftig som mange påstår?

Reell økning eller bedre diagnostikk?

En av grunnene til at vi stadig ser informasjon om allergi på matvarer er at vi har blitt mer bevisste på de forskjellige typene som finnes. Legestanden og forskere har nå kunnskap til å oppdage mer enn før. En allergi som vi har kjent til lenge er allergi mot dyrehår, og dette er ikke noe kontroversielt eller diskuterbart. Derimot er de nylig oppdagete allergiene mot ingredienser i mat noe som enda forskes på, og verken pasienter eller befolkningen generelt føler seg sikre på hva som er reelt innenfor dette medisinske feltet. Stadige debatter rundt alvorlighet og diagnostikk i mediene gjør oss usikre.

Nye matvarer er mulig grunn til intoleranser

Laktoseintoleranse er et eksempel på et problem relatert til ernæring som har økt i omfang de siste årene. Noen påstår at dette skyldes et overforbruk av melk, og at kroppen vår rett og slett har fått nok. Mange ferdigvarer, som tørrsupper og sauser, inneholder melkesukker selv om melk ikke ser ut til å være en naturlig del av oppskriften. På denne måten blir vi »lurt» til å spise mer laktose enn vi tror vi gjør. Andre igjen mener at økningen i omfang av allergier ikke egentlig er reell, men er en konsekvens av ny kunnskap. Mange pasienter har tidligere skyldt smerter og ubehag på andre årsaker enn allergiutløsende komponenter i mat som laktose og gluten.

Sunt å utsettes for bakterier i barndommen

En annen grunn kan være at levemåten vår er for ren og steril enn det som godt er. Det er nemlig et faktum at barn som vokser opp med dyr og medfølgende hår og bakterier er mindre utsatt for allergier. Uansett hvilke grunner som skyldes mulige intoleranser og allergier, er det viktig å ikke selvdiagnostisere seg, men rådføre seg med en profesjonell. Det er nødvendig å gjennomgå en grundig og seriøs utredning slik at man ikke risikerer feilbehandling og en neglisjering av det virkelige problemet.

Autoimmune sykdommer

Cøliaki og glutenintoleranse er to betegnelser det diskuteres mye om. Cøliaki er en alvorlig feilreaksjon i immunforsvaret som settes i gang når kroppen får i seg dette hveteproteinet. Cøliaki er altså per definisjon en allergi, og dette er i motsetning til glutenintoleranse. Den sistnevnte matintoleransen er enda ikke bekreftet av leger, men mange fremtredende personer innen ernæring og helse mener at enkelte personers fordøyelsessystemer reagerer dårlig på hveteproteinet. Konsekvensen er smerter i mage og tarm, men er altså ikke det samme som en feil i immunforsvaret. En allergi er mer alvorlig fordi kroppens reaksjon er den samme som når immunsystemet blir angrepet av et virus. Derfor går cøliaki og andre allergier under betegnelsen iautoimmune sykdommer/i.